Utstillings scene har vist et mangfold av utstillere og deres kunstverk. Norge er delt i fylker og utstillings arena likeså dvs hvert fylke har eget kunstsenter, kunsthall eller annet. Stedene viser ofte temautstillinger eller enkelte kunstnere. Mer info Kunstsentrene i Norge
Årsutstillingen
Årsutstillingen er en juryert utstilling med åpen innsendingsrett, som skal vise det beste innen samtidens norske kunsthåndverk. Årsutstillingen er den viktigste utstillingen for mange kunsthåndverkere og viser tendenser innen kunsthåndverk.
Den første årsutstillingen ble produsert i 1975, samme år som organisasjonen Norske Kunsthåndverkere (NK) ble stiftet. Utstillingen arrangeres av NK så å si hvert år, og oftest har Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet i Oslo vært vertskap. Utstillingen ble i en periode desentralisert til regionale museer og gallerier, og i 2014 ble den vist i KODE, Bergen. I en seks års periode fra 2003-2008 ble det vist fagspesifikke årsutstillinger, såkalte triennaler. Fra 2009 ble igjen alle faggrupper inkludert.
Gjennom formidlingsprogrammet søker vi å engasjere publikum, opplyse om samtidens kunsthåndverk og utvikle den faglige diskursen. Både et generelt publikum og fagmiljøet er målgrupper for de ulike tilbudene i programmet. Det internasjonale aspektet er ivaretatt med årlige fagseminarer. Skoleklasser og lærere finner sine tilbud, og det arrangeres workshop med kunstnere som aktører.
Galleri SOFT
Galleri SOFT er tekstilkunstnernes eget galleri som også eksponerer nordiske kunstnere. Soft Galleri
Galleri Format Oslo / Kraft i Bergen
Galleri Format Oslo ble etablert i 1991 og er det ledende galleriet for samtidskunsthåndverk i Norge. Galleriet utstiller og formidler kunsthåndverk av høy kunstnerisk kvalitet innen materialene keramikk, tekstil, metall, smykker og glass. Kraft i Bergen
Høstutstillingen
Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, er Norges største scene for samtidskunst. Siden den åpnet dørene for første gang i 1882, har den vært elsket og hatet - en magnet for kunstnere, kritikere og publikum.
Høstutstillingen 2015 viste en betydelig andel samfunnsengasjerte og politiske arbeider som søkte å vekke refleksjon rundt store kriser i vår samtid, slik som de mange krigssituasjonene, flyktningkrisen og den økende rasismen i Europa. Flere arbeider kunne relateres til kjønnsproblematikk, særlig knyttet opp mot kjønnsidentitet og definisjonsmakt. Parallelt var det en tydelig tendens mot abstraksjon og formale undersøkelser av form, flate og rom. Det ble også vist flere stedsspesifike arbeider, samt performanser i løpet av utstillingsperioden.
Dette året valgte Høstutstillingen å publisere en utstillingsavis i stedet for den tradisjonelle katalogen. Avisen var gratis og tilgjengelig for besøkende på utstillingen og ble også distribuert ved andre institusjoner, serveringssteder og offentlige bygg i Oslo.[/twocol_one]
KODE Bergen
Myke monumenter: Monumental tekstilkunst fra KODEs samlinger.
I hundre år har norsk tekstilkunst utmerket seg med høy kvalitet og stor variasjon i motiv- og materialbruk. Fagområdet blomstret under unionsoppløsningen, og fikk umiddelbart et stort publikum. Fra 1950-tallet var utviklingen i norsk tekstilkunst enorm og omveltende. Tradisjoner og nybrottsarbeid møttes, og et helt nytt landskap av uttrykk og muligheter åpnet seg. Parallelt og tett sammenflettet med dette fant kvinnenes frigjøring og endrete posisjon i samfunnet sted.
I KODEs samlinger finnes en anselig mengde tekstilkunst, hvorav mange verk aldri er vist frem. Med Myke monumenter henter vi en rekke av samlingens mest monumentale tekstilverk frem – alle skapt av kvinnelige kunstnere i løpet av de siste 25 årene. Dette er kunst som er for viktig til å ligge bortgjemt. Det er på høy tid å gi den plassen den krever – i rommet, i kunsthistorien, og til glede for publikum.
Myke monumenter presenterer verker av: Eva Kun, Elsebet Rahlff, Beret Aksnes, Kari Dyrdal, Bjørg Nedrebø, Kathrine Giæver, Gro Jessen, Freidis Einarsen, Sissel Calmeyer, Åse Ljones, Hildegunn Anda, May Bente Aronsen, Astrid Løvaas & Kirsten Wagle, Marit Helen Akslen, Inger Johanne Rasmussen, Sidsel Palmstrøm, Bente Sætrang, Gunvor Nervold Antonsen, Kari Hjertholm, Kari Steihaug, Hege Moen, Anne-Gry Løland, Sissel Blystad, Gitte Magnus, Ida Carolyn Helland-Hansen, Mari Meen Halsøy, Hanne Friis og Marit Justine Haugen.
Billedvev
Kari Dyrdals utstilling WATERMARKS får strålende kritikk
11.12.2015 Av Andre Gali
2015 har vært et godt år for norsk billedvev. I sommer presenterte Stavanger kunstmuseum en helt unik utstilling av Frida Hansens arbeider, mens Nasjonalgalleriet feiret Hannah Ryggen. Gjennom sin bruk av digitale verktøy utvider Dyrdal billedvevens mulighetsrom, samtidig som hun fører arven fra sine sterke formødre videre med sikker hånd.
Slik oppsummerer Morgenbladets kritiker sitt inntrykk av Kari Dyrdals utstilling WATERMARKS i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal.
Utstillingen, som viser 25 veggtepper laget i perioden 2012–2015, står til søndag 13. desember og markerer ifølge anmelderen at «kunstnerskapet til Dyrdal [har] tatt en ny retning»;
- det er som om hun har kommet over den første intense forelskelsen i teknikk og metode, og igjen er klar for å vende blikket utover, mot verden utenfor veven. Og minst like interessant: Hun er i ferd med å bevege seg fra et dekorativt, ornamentalt uttrykk over mot abstraherte naturobservasjoner.
Anmeldelsen, som er full av superlativer, trekker frem at Dyrdal som «en av de første innenfor sitt fagfelt» begynte å jobbe digitalt med vev for flere år siden.[/twocol_one]
- I begynnelsen, i de første digitale arbeidene, så det ut som om Dyrdal ble fullstendig oppslukt av den digitale vevens potensiale, skriver anmelderen og refererer til serien «Jacquard-fortellinger» fra 2010.
- Resultatet var uventet vakkert, selv om det grenset opp til en form for narsissistisk selvopptatthet på vevens vegne, mener anmelderen.
Med sine nye tepper har Dyrdal modnet og skriver seg altså inn i vevhistorien sammen med Frida Hansen og Hannah Ryggen. Det skyldes blant annet at Dyrdal sprenger «alle våre vante forestillinger om hva billedvev er – eller kan være.»
- Å fange lysets flyktige spill på en vannflate ved hjelp av polyester, bomull, bast og lin? Nei, umulig – men likevel: jo! Kari Dyrdal kan det, hun klarer å fange det flyktige i et fast uttrykk uten at det forgjengelige mister sin ustabile letthet, skriver anmelderen innledningsvis og senere; - Det er som om Dyrdal har lyttet seg frem til vannets skiftende temperament, som om hun lar havet selv komme i tale.
Anmeldelsen, som er skrevet av Sigrun Hodne, er publisert i Morgenbladet og ligger på nett her (krever innlogging): Morgenbladet
Nasjonalmuseet
Hannah Ryggen. Verden i veven. Det vakre og det grusomme vevd om kvarandre.
(Parallelt med Frida Hansen-utstillingen viser Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design utstillingen Hannah Ryggen. Verden i veven (12.06-04.10))
Hannah Ryggen (1894?1970) ruvar som ein av Nordens mest betydningsfulle kunstnarar frå det 20. hundreåret. Teppa hennar står fram som visuelle reaksjonar på hendingar, konfliktar og prosessar. Ho trakk verda inn i veven.
Mot midten av 1930-talet tok Ryggen for seg dei destruktive kreftene i fascismen og nazismen. Vald og overgrep blir tematisert på måtar som relaterer til moderne, maktkritisk historiemåleri. Viljen til å fortelje går hand i hand med ei fri betoning av abstrakte mønster, former og fargar. Utstillinga følgjer opp ei brei, fornya interesse for Ryggens figurative og sterkt engasjerte modernisme. Ho er laga i samarbeid med Moderna Museet i Malmö. Kurator for utstillinga er Øystein Ustvedt.
Hannah Ryggen. Verden i veven. Nasjonalmuseet
Stavanger Kunstmuseum
For første gang på 40 år vises en stor utstilling med Frida Hansens (1855 - 1931) arbeider i Norge. Den internasjonale stavangerkunstneren var en pioner innenfor utviklingen av norsk tekstilkunst i overgangen til det tjuende århundret. I dag regnes hun som en av Norges fremste kunstnere og representanter for art nouveau og symbolisme. Hennes internasjonale gjennombrudd kom i 1900 da hun stilte ut og fikk gullmedalje for teppet Melkeveien (1898) på Verdensutstillingen i Paris.
Frida Hansens produksjon består av store billedtepper med litterære motiver og av transparente portierer med rike blomstermotiver. Til sistnevnte utviklet hun og tok patent på teknikken «transparents», som vekslet mellom å ha vevde og uvevde partier. Etter Frida Hansen er det også bevart flere kartonger. Som første kunstner i Norge, tegnet hun kartongene i full målestokk og vevde teppene. De første årene samarbeidet hun med Den norske Husflidsforening der hun underviste i vevteknikk og tegnet mønstre. Uenighet om mønsterrettighetene endte med at Frida Hansen startet for seg selv. Fra 1897-1906 ledet hun virksomheten Det norske Billedvæveri i Kristiania. I 1889 hadde Frida Hansen også opprettet landets første veveri med plantefarger.
Koloritten og teknikken i plantefargingen hadde rot i kunnskapen Frida Hansen hadde tilegnet seg fra barndoms- og oppvekstbyen Stavanger og fra Jæren og Ryfylke. Videre var hun inspirert av europeiske strømninger som art nouveau og symbolisme.
Samtiden oppfattet teppene hennes som mer internasjonale enn som uttrykk for det typiske norske. De norske institusjonene prioriterte innkjøp som i størst mulig grad bygget opp om nasjonsbyggingen. Denne situasjonen førte til at arbeidene til Frida Hansen først og fremst ble solgt til utenlandske museer og eiere.
Til tross for anerkjennelse i samtiden, fikk Frida Hansens kunst etter hvert liten eller ingen oppmerksomhet. Det var først med en omfattende utstilling av hennes arbeider i 1973 i Kunstindustrimuseet i Oslo at hun ble løftet frem som den sentrale kunstneren og foregangskvinnen hun var. I dag ser vi en fornyet interesse for tekstilkunst i Norge. Også Frida Hansens blomstermotiver og plantefarging er aktuelt å se med vår tids økologiske perspektiv.
Utstillingen inneholder en rekke arbeider lånt inn fra Norge og utlandet og forsøker å vise bredden i Frida Hansens enestående kunstnerskap.
Utstillingen er produsert av Stavanger kunstmuseum i samarbeid med Anniken Thue og Janne Leithe. Tekst: Inger M. Lund Gudmundson, kurator Stavanger kunstmuseum. Stavanger kunstmuseum.
Sari Syväluoma, tekstildesigner/artist/kurator, Norge
